Etterlengtet signalgiver for lokalradioen på Vestre Mofjellet er klar og fin, i alle fall nå søndag kveld. ?
I påvente av transport og vær kom endelig i helga radioens utsendte til fjells og kunne påvise en litt heldig variant av havari grunnet uvær.
Røde Kors bidro med transport. To scootere bemannet med Cato og Petter, tok turen til fjells med påsitter. En tur Røde Kors ville kombinerte med inspeksjon av to av hjelpekorpset hytter der over Mo. Den ene er nabohytte til kraftlagets kommunikasjonstasjon rett ved Decca-stasjonen rett over Fageråsen, der Lokal Radioens Venner har fått losji for omformer i kraftlagets mast og hus. Turen innover fjellet i null sikt ble anført av dyktige hjelpekorpsmenn med stødig kurs og kjøring mot valgte mål via GPS. Vel oppe var radioens mann mektig spent på hva som ville åpenbare seg i stasjonens teknisk rom samtidig mens Røde Kors sin hytte like ved ble inspisert av sin mann.
I teknisk rom var det mørkt. Ikke ett lyspunkt i stasjonens mørke rom fungerte. Bare små blink fra noen lys-dioder i ulike kommunikasjonsutstyr var i aktivitet rundt om. I mørket famlet vi oss fram, etter hvert i lys fra mobiltelefoner for å finne løsningen på lysmangelen.
Driftssentralen ved Helgeland Kraft var orientert om vårt besøk og kunne ikke fra deres sted se driftsforstyrrelser på stasjonen som kunne tilsi at noe var galt. På leting etter sikringsskap med håp om en enkel forståelse og løsning på lysproblemet dukket det fram bak en ståldør en svær tavle med gamle installasjoner som minte svært om hine dager.
Masse gamle automatsikringer smilte til oss og fortalte at alt sto vel til hos dem. Ingen studie på skrevet informasjon hjalp oss særlig videre, alt så greit ut. Kraftlagets driftssentral telefonnummer ble raskt hentet fram som neste trekk. Egentlig en håpløs tanke å tro at gutta med helgevakt i Mosjøen var synske nok 10 mil vekk til å kunne guide oss videre. Riktig tenkt. Løsningen var fra sentralens side var grei den. En hyggelig lokal kraftlagsmann som ganske raskt ringte oss opp og sa hei, var satt på saken. Sammen ble den gamle sikringstavlen på nytt gjennomgått og geleidet av fagmannen. De gamle automatsikringene som smilte så overlegent og gav uttrykk for at alt var vel måtte resignere. Gammel slitt mekanisme ble for oss uvitende til ‘fake news’. – Press vippebryterne ned og opp igjen’, sa stemmen fra Gruben søkende. Suksess! Det ble lys.
Så neste trinn, radioens omformer. Var problemet like enkelt? Uvær med lyn og torden for en tid tilbake kunne gjort store skader. I dialoger med elektronikkmannen ‘Kalle’ ved OneCo tidligere i uken med kalkulerte gjennomganger av mulig forventede skader, var forventningen ikke store hvis han Tor med hammeren hadde fått herjet som han gjerne ville fra antennemasta og inn, Nødreparasjoner, sikringer og ny kabling var med i sekken til fjells og et bittelite håp om en mulig reparasjon eller en mulig omkalfatring med annet utstyret som stod i reserve på stasjonen. Til alt hell for oss etter lysets entre og en rask visuell kontroll, ga oss signaler om bortfall av enda en av sikringskursene som mulig årsak. Ny søken på tavlens 50 kurser ledet oss til kurs 145 der ny tvangsmanøver ble gjennomført. Da var den der, 89.1!
Konklusjonen etter dette, ble at han Tor som reiste forbi nøyde seg med å legge ut to velvalgte kurser angivelig bare for å plage oss fra Lokalradioens Venner og lokalradioen for en god stund framover. Vi kan i ettertid avkrefte Tors hensikter ikke ble til stor plage men en utfordring, ja. Med forarbeider og spekulasjoner ble likevel jobben og turen en fantastisk opplevelse til fjells i samarbeid med hyggelige hjelpsomme mennesker der vi trengte dem. Tusen takk til dere som bistod fra Røde Kors, Oneco, Kraftlaget og kjerringa.
Ennå i kveld signaliseres det lyd fra 89.1 på FM ?
-Obre
